Jadu. Godt spørsmål. Om du skal stole på media og eller forskere er sjansen for at du får feil svar nesten garantert. Det ligger utrolig mange rare og løgnaktige påstander om dampere på nettet. Historien går faktisk helt tilbake til tidlig i 60-åra og det er noe ganske annet enn det media informerer om.
Er det tåkelegging eller løgner?
Det er helt vanlig for anti-dampere, anti-røykere og deres venner journalistene å indikere – eller åpenlyst påstå – at det er Big Tobacco som oppfant damperen for å lure ungdom inn i nikotinens verden og gjøre dem avhengige av tobakk. All diskusjon om smaker og hjelp til røykeslutt ender oftest opp med det argumentet. Virkeligheten er jo at tobakkindustrien ikke har hatt noe med oppfinnelsen å gjøre. Det er også et faktum at de i mange år, ignorerte dem eller jobbet iherdig mot myndighetene for å få dem forbudt.
Realiteten er at damperen ble oppfunnet av folk som ville slutte å røyke og målet var å få flere folk til å slutte å kjøpe sigaretter. Det er jo så langt fra tobakkindustriens plan eller ønske som det går an å komme. Men hvem var disse oppfinnerne?
Den første tida
Den aller første elektroniske sigaretten ble utviklet i usa av Herbert A. Gilbert som i 1963 søkte om patent for sin “smokeless non-tobacco cigarette” (røykfri sigarett uten tobakk) og patentet ble godkjent i 1965. Gilberts oppfinnelse var nikotinfri, men den lagde en smaksdamp som skulle minne om smaken av tobakk.
Gilbert kon så langt at han lagde mange prototyper av damperen sin, men det var liten kommersiell interesse for den. Leger hadde såvidt begynt å mene at det kanskje var skadelig å røyke. I 1963 røkte 44% av amerikanske kvinner og over halvparten av alle menn. Ingen var engstlige for skadevirkninger og ingen etterlyste et tryggere alternativ.
Dessuten hadde Gilbert noen tekniske problemer. Hans design stolte på batteriets kapasitet, men teknologien tidlig på 60-tallet var på steinaldernivå sammenlignet med dagens batterier. Oppladbare batterier var dyre og ganske tunge, konvensjonelle batterier var heller ikke billige og hadde begrenset energikapasitet. Den første elektroniske sigaretten var forut for sin tid både sosialt og teknologisk, men etter at patentet ble godkjent forsvant det i mørkets store avgrunn i nesten 40 år.
Gjennombruddet
I 2001 dukket det opp igjen. Hon Lik var farmasøyt og ekspert på tradisjonell kinesisk medisin og arbeidet i et forskningssenter for jordbruk. Hans far hadde nylig dødd av lungekreft og Hon, som røkte som en skorstein selv, bestemte seg for å slutte. Som mange andre begynte han med nikotinplaster. Og som mange andre oppdaget han at det ikke fungerte. Ulikt mange andre hadde han derimot muligheten for og kunnskapen til å forsøke noe annet.
Han begynte å eksprimentere med et fordampingssystem, testet ulike væsker for å finne noe som kunne minne om smaken av å inhalere tobakksrøyk. Tilslutt endte han opp med propylen glykol, en nesten smakløs væske, meget vanlig brukt i matlaging. Den er ikke-giftig, gir en tilfredsstillende dampsky og er en perfekt base for nikotin og smakstilsetninger. Sammen med vegetabilsk glyserin er det fremdeles en av hovedingrediensene i moderne e-juice.
Mens han forsket videre på smaker, benyttet han et stort dampeapparat som sto på arbeidsbenken hans. Han utviklet det videre slik at det skulle kunne benyttes av folk flest. Han hadde dessuten en fordel som Gilbert ikke hadde registrert allerede var utviklet, nemlig sterkere batterier. Moderne lithium-ion batterier, lik de som ble brukt i mobiltelefoner, iPod og bærbare datamaskiner. De kan lagre nok energi til å drive en e-sigarett i mange timer.
Hons første design benyttet en ultralydsemitter; en stråle med trykkvæske ble forvandlet til en tåke bestående av ørsmå dråper ved svært høyfrekvente vibrasjoner. Han patenterte dette designet i 2003, men da det ble markedsført i 2004 var ultralyden byttet ut med et fordamperhode (atomiser) med en oppvarmet coil. Omtrent slik Gilbert sin originale design var. Alle seinere dampere har dette systemet som er i stand til å produsere mer damp og som også varmer den opp.
Hvor langt er vi kommet nå?
Hon Lik og Herbert A. Gilbert må dele berømmelsen for basisdesignet på den moderne damperen. Men det finnes et stort antall andre oppfinnelser i det utstyret vi bruker og som vi tar som en selvfølge. Blandt annet de to britiske damperne Umer og Tariq Sheikh som videreutviklet den tredelte designen ved å kombinere juicebeholderen og atomiser til en cartomiser. To andre briter; Matt og Ted Rogers bygget den aller første «moden.»
I ettertid er dusintals forbedringer testet og utviklet, mange av dem av hobbydampere og noen er kommet for å bli. De to som oppdaget konseptet og laget et fungerende produkt, har gitt oss en solid plattform å bygge videre på. Det er en av grunnene til at moderne damperutstyr er så bra som det er. Og naturligvis gjorde de det uten hjelp fra tobakkindustrien. Neste gang noen forteller deg at e-sigaretter er et produkt laget av Big Tobacco for å lokke unge og barn i tobakkens klør, kan du fortelle dem at de tar skammelig feil. Damperen er ikke en inngangsportal til tobakkens verden, men en effektiv hjelper til å slutte med sigaretter og tobakk.
Du vil kanskje også lese dette:
- Er det trygt å dampe uten nikotin?
- Hvordan virker en e-sigarett?
- Hvordan røyke en damp?
- Hva er e-juice laget av?
Likte du det? Del gjerne med andre.
