Vår kjære dampevenn i Folkehelseintituttet – Karl Erik Lund var påny i nyhetbildet i uken, der han ble intervjuet om snus og dødlighet.
Forskning.no har utgitt en artikkel om emnet, skrevet av journalist Anne Lise Stranden. Som forventet vises det til at helsefaren ved snusbruk er mindre enn det politikere påstår og legger til grunn for sine avgjørelser med tanke på kommende EU-regler og tobakkdirektiver.
Nikotin er veldig lite farlig for friske mennesker,
fordi virkningen er forbigående, sier Lund.
Lund mener studien som reduserer snusens mulige helsefare, er en ubetinget gladnyhet.
– Det er gledelig at et hardt belastet helsevesen likevel ikke trenger å forberede seg på en ny epidemi av tobakkssykdommer, sier han.
– Det er et underlig paradoks at store deler av helsesiden synes å betrakte informasjon som nedjusterer farene ved snusbruk som om de var negative – og ikke positive – nyheter, sier han.
Snus er absolutt ikke risikofritt, og når det foreligger studier som viser en risikoøkning for en følgesykdom, virker det som om mange på helsesiden triumferer.
Hvis resultatene ikke støtter opp under tidligere antatt risikoøkning, trekkes studiene i tvil, resultatene blir ikke kommentert eller man tar avstand fra forskerne bak, mener Lund.
Det stilles høyere krav til bevis for å nedjustere en tidligere antatt risiko ved snus enn de krav til evidens som stilles for å advare mote en potensiell helserisiko ved snus, mener han.
– Resultatet blir at røykerne ikke får informasjon som kan motivere dem til å bytte tobakksprodukt som kan redusere skaderisikoen, fra sigaretter til snus, frykter Lund.
Han har lenge etterlyst større ærlighet i risikokommunikasjon om tobakk fra helsesiden.
Det internasjonale forskningssamarbeidet Global Burden of Disease for første gang beregnet antall dødsfall som kan knyttes til bruk av snus.
Beregnet dødelighet av snus er null, konkluderer studien.
Røyken, ikke nikotinet som er farlig
Forskerne har kontrollert for dem som røyker blant dem som brukte snus i studien. Røyking ser derimot ut til å gi økt risiko for bukspyttkjertelkreft, bekrefter samlestudien.
– Det ser altså ut til at det er forbrenningsproduktene i røyken som er kreftfremkallende i bukspyttkjertelen, slik det er for de fleste tobakksrelaterte sykdommer. Det vil si at sammenhengen ikke primært er nikotinrelatert, forklarer Lund.
Dette gjelder for de aller fleste tobakksrelaterte sykdommer, tilføyer han.
Global Burden of Disease-beregningene trykkes med jevne mellomrom i den vitenskapelige journalen Lancet.
Forskerne har ikke klart å påvise at bruk av snus fører til økt risiko for noen av de sykdommene som inngår i deres beregningsgrunnlag.
De skriver at de ikke fant tilstrekkelig bevis for at relativ risiko ved bruk av snus var høyere enn ved ikke å bruke det, uansett helsevirkning.
Derimot finner de økt risiko for to typer kreft av en annen type tobakk som ikke er sigaretter – skråtobakk med høyt giftinnhold.
Disse tobakkstypene brukes i India, Pakistan og Nord-Afrika, og gir økt risiko for kreft i leppe, munnhule og spiserør. Denne typen skråtobakk, som har et langt høyere innhold av kreftfremkallende nitrosaminer enn snus, tar 48 000 menneskeliv årlig.
Passiv røyking forårsaket 883 000 dødsfall i 2016, går det videre frem.
Og hele 6,3 millioner mennesker døde som følge av røyking. Artikkelen har også beregnet sykdomsbyrden ved annen risikotferd, som bruk av alkohol og narkotika samt fysisk inaktivitet, feilernæring og overvekt.
De finner altså ikke at snus øker risikoen for bukspyttkjertelkreft, noe en annen studie også konkluderte med ti år tidligere: Snus frikjent – gir ikke fryktet krefttype
Her er link direkte til artikkelen: Snus er langt mindre farlig enn antatt
Og link direkte til studien, utført av Lancet: Lancet 16. september 2017.
DOI: http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(17)32366-8
