Severdigheter på Voss: Lensmannssteinen – bygdas gamle høyttaler

Den er liten, står like ved Vangskyrkja og er lett å gå rett forbi uten å legge merke til. Men i generasjoner var denne steinen stedet der viktige beskjeder ble lest opp for vossingene etter gudstjenesten. Før radio, Facebook og kommunale nettsider hadde Voss Lensmannssteinen.

Når lensmannen hadde ordet

Etter gudstjenesten samlet folk seg utenfor Vangskyrkja. Lensmannen steg opp på steinen og leste opp offentlige kunngjøringer og andre beskjeder som skulle ut til bygdefolket.

Ordningen ble regulert ved kongelig resolusjon 27. juli 1827, men tradisjonen kan være eldre. Kunngjøringer fra Lensmannssteinen fortsatte helt fram mot 1920-tallet.

 


Før radioen kom til Voss, hadde bygda en stein.


 

En liten stein med lang historie

Steinen er omtrent 60 × 58 centimeter og bare 33–35 centimeter høy. Den har stått på samme sted, men har gjennom årene blitt både skadet og reparert. Etter skadene under krigen ble den vasket, stelt og satt på plass igjen tidlig på 1950-tallet. På 1960-tallet limte mureren Kolbjørn Sivertsen sprekkene i steinen.

Lensmannssteinen har også satt spor i nyere tid – helt bokstavelig.

Julaften 2002 hadde spelemannen Arne Anderdal litt dårlig tid på vei til julegudstjenesten – og sneiet borti Lensmannssteinen med bilen.

Han var visst ikke den første som hadde vært i nærkontakt med den.

Steinen fikk fredningen sin lest opp – fra steinen

11. september 2009 ble Lensmannssteinen fredet av Riksantikvaren.

Fredningen ble markert på den mest passende måten mulig:

Tidligere lensmann Kåre Rykke steg opp på Lensmannssteinen og kunngjorde fredningen, slik offentlige kunngjøringer hadde blitt lest opp fra steinen i gamle dager. Bergens Tidende fortalte historien da Lensmannssteinen ble fredet i 2009.

🐾 Katta forklarer: Hva var en lensmannsstein?

Lensmannssteinen var i praksis bygdas oppslagstavle med høyttaler.

Etter gudstjenesten var mange mennesker allerede samlet ved kirken. Det gjorde kirkebakken til et naturlig sted for lensmannen å lese opp offentlige kunngjøringer og andre beskjeder som skulle nå bygdefolket.

Ordningen var særlig viktig i en tid uten radio, telefon, internett – og lenge før kommunen kunne legge ut en melding på Facebook.

På Voss er tradisjonen ekstra godt bevart: Tre lensmannssteiner finnes fortsatt i Voss herad.

Lensmannssteinen har for lengst mistet jobben som bygdas høyttaler.

Men han står der fortsatt.

Og har gjort det siden lenge før noen på Voss kunne skru på radioen.

Har du en mening om dette?