EU-kommisjonen har gjennomført to store innspillsrunder om framtidens regler for tobakk, e-sigaretter og andre nikotinprodukter. Første gang kom det 368 norske bidrag. I den neste runden svarte bare ni. Sverige holdt mobiliseringen oppe. Finland økte. Hva skjedde med Norge?
🐱 Oppdatering 16. august 2026
Da denne artikkelen ble publisert, viste EU-kommisjonens resultatside 9 norske svar. Den samme siden viser nå 498.
Vi vet foreløpig ikke hvorfor tallet har endret seg så kraftig. Den opprinnelige artikkelen får derfor stå som den ble skrevet.
Dampekatta venter med nye konklusjoner til EU-kommisjonen har talt ferdig.
Da Dampekatta gikk gjennom resultatene fra EU-kommisjonens offentlige konsultasjon, var det ett tall som stakk seg ut:
Norge: 9.
Ikke ni prosent.
Ni svar.
Det så først ganske enkelt ut.
Nordmenn hadde ikke giddet.
Så gravde vi litt videre.
Og oppdaget at historien slett ikke var så enkel.
Det var to runder
EU-kommisjonens arbeid med å revidere reglene for tobakk, e-sigaretter, nikotinposer og andre nikotinprodukter hadde denne sommeren to separate muligheter for å komme med innspill.
Først kom en Call for Evidence – en tidlig innspillsrunde til arbeidet med konsekvensutredningen.
Den åpnet 18. mai og stengte 15. juni.
Fire dager etter at den første runden åpnet, startet også en langt mer omfattende Public Consultation.
Den inneholdt 22 spørsmål og mulighet til å legge ved et eget dokument, og var åpen fram til 14. august.
Dampekattas redaktør deltok i den siste.
Men det interessante begynte da vi sammenlignet resultatene fra de to rundene.
Første runde: 82 087 gyldige innspill
EU-kommisjonens egen resultatoversikt viser:
82 087 gyldige bidrag.
Av disse kom 72 636 – 88,49 prosent – fra vanlige EU-borgere.
Og nordmennene var faktisk med.
368 norske bidrag ble registrert.
Det tilsvarte 0,45 prosent av alle bidragene.
Ikke voldsomt.
Men definitivt ikke null.
Så kom august
I den offentlige konsultasjonen som stengte 14. august, så Norden slik ut:
| Land | Call for Evidence | Public Consultation |
|---|---|---|
| Sverige | 4 286 | 3 529 |
| Norge | 368 | 9 |
| Danmark | 136 | 30 |
| Finland | 77 | 146 |
Norge gikk altså fra 368 til 9.
Et fall på omtrent 97,6 prosent.
Sverige beholdt det meste av deltakelsen.
Finland fikk faktisk flere svar i den andre runden enn i den første.
Danmark falt også kraftig – men ikke i nærheten av Norge.
Så spørsmålet ble plutselig et annet:
Hva skjedde med Norge mellom juni og august?
Var de første tallene bare organiserte kampanjer?
Det lurte vi også på.
Kanskje tusenvis bare hadde fått utdelt en ferdig tekst og trykket «send»?
EU-kommisjonen har faktisk et system som gjør det mulig å undersøke dette.
Identiske eller svært like bidrag grupperes under Campaigns.
Av de 82 087 gyldige bidragene i første runde var rundt 2 000 registrert som kampanjebidrag.
For Norge var tallet:
368 bidrag totalt. Ett kampanjebidrag.
Sverige hadde 4 286 totalt og 34 kampanjebidrag.
Polen hadde 5 301 og 36 kampanjebidrag.
EU klassifiserte altså det store flertallet som unike bidrag, ikke som grupper av identiske eller svært like svar.
Forklaringen «det var bare en kopier-og-lim-kampanje» holder derfor dårlig.
Hvem fortalte Norge at EU spurte?
Her begynner saken å bli interessant.
Den første innspillsrunden ble blant annet omtalt av Stortingets EU/EØS-informasjon allerede i mai.
Norske lesere kunne altså få vite at EU arbeidet med nye regler og ønsket innspill.
Den andre konsultasjonen gikk derimot gjennom store deler av sommeren.
Dampekatta har foreløpig ikke funnet noen tilsvarende bred norsk mobilisering rundt denne.
Det betyr ikke at ingen informerte om den.
Og vi skal være forsiktige med å peke på én forklaring.
Mange kan ha ment at de allerede hadde sagt sitt i første runde.
Den andre konsultasjonen var betydelig mer tidkrevende.
22 spørsmål på EU-engelsk er heller ikke nødvendigvis det man velger som ferieunderholdning.
Og så var det sommer.
Men resultatet står igjen:
368 ble til 9.
Vi oppdaget selv hvor terskelen lå
Dampekatta oppdaget konsultasjonen igjen rett før fristen og bestemte seg for å delta.
Allerede spørsmål nummer én fikk oss til å stoppe.
Ikke fordi vi ikke visste hva vi mente.
Men fordi EU spurte:
Measures and policies aimed at protecting people from the effects of tobacco and nicotine consumption as well as from second-hand tobacco smoke and aerosols are beneficial for society.
Det krevde litt demontering før spørsmålet ble forståelig.
Derfor endte vi med å gjøre noe vi egentlig ikke hadde planlagt:
Vi oversatte og forklarte alle 22 spørsmålene på vanlig norsk.
Ingen fasit.
Bare norsk.
Om språk og tilgjengelighet forklarer noe av det norske fallet, vet vi ikke.
Men det er verdt å spørre.
Sverige holdt koken
Sverige skiller seg kraftig fra Norge.
Der har blant annet Vejpkollen fulgt EU-prosessen tett og oppfordret brukerne til å delta. Også andre svenske aktører informerte om konsultasjonen.
Resultatet ble 3 529 svenske svar i den siste runden.
Vi skal ikke gi én avis, organisasjon eller kampanje æren for hele tallet.
Men én ting er vanskelig å komme utenom:
Folk kan ikke delta i en konsultasjon de ikke vet eksisterer.
Og så har vi Polen
Polen fortjener nesten en egen artikkel.
Landet leverte 5 301 bidrag i første runde.
I den offentlige konsultasjonen steg tallet til:
14 272.
Det var over 37 prosent av alle svarene.
Det er så mye at vi ikke har tenkt å dikte opp en forklaring.
Før vi sier hvorfor, vil vi vite hva som faktisk skjedde i Polen.
Gravingen fortsetter.
Vanlige borgere dominerte
Det er også verdt å avlive én mulig forestilling.
Den siste konsultasjonen var ikke først og fremst et møte mellom EU, industrien og profesjonelle lobbyister.
Av svarene kom:
- 33 323 – 87,09 % – fra EU-borgere
- 3 214 fra borgere utenfor EU
- 1 016 fra selskaper
- 133 fra bransjeorganisasjoner
- 105 fra frivillige organisasjoner
- 55 fra akademiske/forskningsinstitusjoner
- 32 fra offentlige myndigheter
Vanlige mennesker svarte.
Mange av dem.
Bare ikke særlig mange norske.
Et fullstendig uvitenskapelig regnestykke
Underveis ble vi selvfølgelig nysgjerrige.
Hvor mange dampere finnes omtrent i noen av landene – og hvor mange svarte EU?
Dette er ikke god statistikk.
Undersøkelsene bruker forskjellige årstall og definisjoner, og langt fra alle som svarte EU er dampere.
Men som kuriositet:
| Land | Omtrentlige dampere | Svar i siste konsultasjon | Svar per 100 000 dampere |
| Sverige | ~90 000 | 3 529 | ~3 900 |
| Polen | ~1,3 mill. | 14 272 | ~1 100 |
| Finland | ~50 000 | 146 | ~290 |
| Frankrike | ~3,8 mill. | 1 205 | ~32 |
| Danmark | ~150 000 | 30 | ~20 |
| Norge* | ~200 000 | 9 | ~4–5 |
*Det norske anslaget er ikke direkte sammenlignbart med Eurobarometer-tallene for EU-landene.
Ikke bruk tabellen til å bevise noe.
Men det er lov å humre litt av den.
🐱 Katta sier
Da vi først så tallet ni, var det fristende å konkludere:
Nordmenn er sløve.
Så fant vi 368.
Og dermed måtte vi gjøre det journalister helst skal gjøre når virkeligheten ødelegger en god teori:
Endre teorien.
Nordmennene møtte faktisk opp i første runde.
Så forsvant nesten alle i den andre.
Hvorfor vet vi ennå ikke.
Men vi har lært noe mer nyttig enn å irritere oss over det som allerede har skjedd.
Neste gang EU åpner en konsultasjon som kan få betydning for norske dampere, trenger vi ikke vente til siste døgn.
Vi kan fortelle om den tidlig.
Forklare hva den gjelder.
Oversette byråkratspråket når det trengs.
Og sørge for at folk i det minste vet at døra står åpen.
Så får hver enkelt selv bestemme om de vil gå inn.
Spist er spist, sa reven
Dampekattas redaktør var ett av de ni norske svarene i den siste konsultasjonen.
Vi gikk gjennom alle 22 spørsmålene og sendte også et eget tre siders innspill til EU-kommisjonen.
Én kommentar forandrer neppe EU.
Ni gjør det neppe heller.
Men når noen spør hva du mener, må du først vite at de spør.
Neste gang prøver vi å få med noen flere.
🐧 Fra avdelingen for totalt irrelevant statistikk
EU-kommisjonens statistikk registrerte tre bidrag fra Antarktis i den første runden.
Norge hadde ett kampanjebidrag.
Vi understreker at dette er to forskjellige statistiske kategorier og dermed en fullstendig meningsløs sammenligning.
Dampekatta har likevel foreløpig ikke lykkes med å få kommentar fra de tre antarktiske respondentene.
Les også
→ EU spør om framtidens regler for e-sigaretter – men hva spør de egentlig om?
→ EUs nikotinhøring på norsk – alle 22 spørsmål forklart
Kilder
EU-kommisjonen – Tobacco products and tobacco advertising – revision of EU rules. Resultatstatistikk fra Call for Evidence og Public Consultation.
Stortingets EU/EØS-nytt – Kommende revisjon av EUs regler om tobakksprodukter og tobakksreklame, mai 2026.
Vejpkollen – omtale av og oppfordring til å delta i EU-kommisjonens konsultasjon.
Eurobarometer – tall for bruk av e-sigaretter i EU-land.
Helsedirektoratet/SSB – norske tall for bruk av e-sigaretter.
