Ti grunner til å mislike den britiske Tobacco and Vapes Bill

The anti-smoking measures are useless, the population at greatest risk has been ignored, and the anti-vaping measures will do more harm than good to everyone.

Apr 25

Kort resymé av kritikken mot UK Tobacco and Vapes Bill:

Lovforslaget får kritikk for å være et lite treffsikkert folkehelsetiltak. Hovedpoenget er at det retter seg mot unge fremtidige røykere, mens det overser den viktigste risikogruppen – voksne som allerede røyker og har høy sykdomsrisiko.

Samtidig innfører det strenge tiltak mot vaping og andre mindre skadelige alternativer, noe som kan gjøre det vanskeligere for røykere å bytte til tryggere produkter. Kritikerne mener dette kan føre til mer feilinformasjon om risiko, mindre overgang bort fra røyking og økt svart marked.

Lovforslaget beskrives også som basert på urealistiske antakelser, drevet av bekymring for ungdoms vaping, og som et unødvendig inngrep i voksnes valgfrihet.

Konklusjon: Ifølge kritikken kan tiltaket totalt sett gjøre mer skade enn nytte for folkehelsen.

Her følger hele teksten oversatt fra engelsk, publisert på The Counterfactual by Clive Bates

1* Løser et problem som allerede er løst. Hovedtiltaket – en tobakksfri generasjon – er verdiløst som folkehelsetiltak. Det løser et problem som allerede er håndtert gjennom andre, mindre inngripende virkemidler; nemlig overgangen fra røyking til tryggere, ikke-forbrenningsbaserte nikotinprodukter, særlig blant unge som gradvis vil bli en del av den voksne befolkningen. Teknologien ligger foran forbudspolitikk når det gjelder å avslutte sigarettæraen. Selv de som begynner å røyke som tenåringer i dag, vil ha mange muligheter til å bytte til tryggere produkter lenge før de langsiktige helseskadene fra røyking begynner å bygge seg opp fra rundt 40-årsalderen. Jeg forventer at nesten ingen født etter 2008 vil dø av røykerelaterte sykdommer, fordi mulighetene til å unngå det vil være utbredte.

2* Ignorerer den kritiske risikogruppen. Tiltaket retter seg mot feil befolkning fra et folkehelseperspektiv. Den viktigste utfordringen i Storbritannia og andre steder er gruppen som allerede har røkt i mange år, har en etablert vane, og som går inn i et livslangt røykemønster (midten av 30-årene og eldre). Denne gruppen har økende og umiddelbar risiko for alvorlig sykdom, funksjonstap og død. Tiltaket gjelder ikke for dem, siden de er født lenge før 2009. Mangelen på fokus på den primære risikogruppen (voksne som fortsatt røyker) er grunnen til at lovforslaget ikke kan anses som et troverdig folkehelsetiltak. I stedet forsøker det å regulere unges risikoadferd.

3* Innfører tiltak mot vaping som skader risikogruppen. Samtidig som loven ikke gjør noe for gruppen med høyest risiko (eldre røykere), retter den seg mot e-sigaretter og andre røykfrie nikotinprodukter, som kunne vært effektive for å redusere røyking blant voksne dersom man hadde fulgt en moderne skadereduksjonstilnærming (slik England gjorde før 2023). Fiendtligheten mot denne tilnærmingen kommer til uttrykk både i dette lovforslaget og i en rekke andre tiltak. Regjeringen innfører høye avgifter på vaping og har forbudt engangs-e-sigaretter (tidligere den mest populære typen), med liten hensyn til konsekvensene for voksne røykere. Den vil forby reklame for e-sigaretter (til fordel for sigarettindustrien) og vurderer også forbud mot vaping på offentlige steder, omtrent som røykeforbud. Lovforslaget gir dessuten myndighetene vide fullmakter til å innføre enda strengere tiltak, som sannsynligvis vil skade folkehelsen.

4* Drevet av moralsk panikk rundt ungdoms vaping. Oppmerksomheten rundt en tobakksfri generasjon har fungert som dekke for en anti-vape-agenda, drevet av moralsk panikk rundt ungdoms bruk av e-sigaretter. Dette bygger på misforståelser om nikotinbruk blant unge og risikoadferd generelt. Mange som begynner med vaping ville ellers blitt røykere, og for dem er dette en betydelig helsegevinst – selv om det er ubehagelig for noen å erkjenne skadereduksjon på denne måten. Regjeringen har blitt påvirket av feilinformerte aktivister og akademikere som sier det politikerne ønsker å høre. Jeg vil gå enda lenger: vi trenger kanskje MER vaping blant unge i Storbritannia for å oppnå samme reduksjon i røyking som i USA.

5* Skaper feil risikopersepsjoner. De negative tiltakene mot vaping sender et implisitt signal om at e-sigaretter er svært helseskadelige. Hvis myndighetene innfører så mange forbud, restriksjoner og avgifter, vil folk naturlig anta at risikoen er høy. Dette forsterker allerede feilaktige oppfatninger: 53 % av røykere tror at vaping er like skadelig eller mer skadelig enn røyking. Tiltakene vil sannsynligvis gjøre dette verre.


Lovforslaget får kritikk for å være et lite treffsikkert folkehelsetiltak. Hovedpoenget er at det retter seg mot unge fremtidige røykere, mens det overser den viktigste risikogruppen – voksne som allerede røyker og har høy sykdomsrisiko.


6* Bygger på urealistiske antakelser. Tanken om at aldersrestriksjoner som etter hvert gjelder hele befolkningen vil avslutte røyking, er lite realistisk. Vi har allerede 18-årsgrense, men fortsatt betydelig røyking blant 16–17-åringer (omtrent 10 %). Unge skaffer seg ofte produkter via andre, mens tiltaket kun retter seg mot salg. Regjeringen baserer seg på urealistiske forutsetninger om effektiviteten av aldersgrenser, om at røyking blant unge ikke vil endre seg, og om at røykere ikke vil bytte til andre produkter. Selv med disse antakelsene vil man ikke se helsegevinster før rundt 2045.

7* Fremmer ulovlig handel. Det finnes allerede et betydelig svart marked for tobakk i Storbritannia, og dette tiltaket vil gjøre det lettere for folk å få tak i produkter utenom lovlige kanaler. Slike markeder bryr seg ikke om aldersgrenser og involverer ofte unge i kriminelle nettverk. Samtidig vil den «beskyttede» generasjonen fortsatt kunne få tilgang til vapingprodukter, eventuelt via et voksende illegalt marked. Men å skape et stort svart marked, slik man har sett i Australia og USA, er langt fra optimal politikk.

8* Unødvendig utvidelse av omfanget. Tiltaket omtales ofte som en «røykfri generasjon», men det er misvisende. Det gjelder ikke bare sigaretter, men også oppvarmet tobakk, røykfri tobakk og andre tobakksprodukter – uten god begrunnelse. Dette kan fjerne potensielt mindre skadelige alternativer i fremtiden. I stedet for å vurdere å tillate produkter som snus (som har dokumentert effekt for folkehelsen), velger man å forby dem enda strengere.

9* Umiddelbargjør voksne. For å oppnå lite av verdi, griper myndighetene kraftig inn i voksnes valgfrihet. Mange tror dette er et tiltak for å beskytte ungdom, men det gjelder i praksis voksne, siden det først får effekt når den første «tobakksfrie» generasjonen passerer 18 år i 2027. Aldersgrensen kunne i stedet blitt økt til 21. Det er sannsynlig at tiltaket vil bli erstattet av en slik løsning i fremtiden.

10* Manglende faglig begrunnelse. Når man ser bort fra retorikken om å beskytte barn og stoppe røyking, er det vanskelig å finne en overbevisende forklaring på hvordan dette faktisk vil forbedre folkehelsen. Etter min vurdering er tiltakene mot røyking ineffektive, den viktigste risikogruppen er ignorert, og tiltakene mot vaping vil gjøre mer skade enn nytte – delvis dempet av økt ulovlig handel, som igjen skaper egne problemer.

Konklusjon: Dette gir en netto negativ effekt på folkehelsen.

Har du en mening om dette?

Follow

Get the latest posts delivered to your mailbox: